Utholdende(s) omsorg

Blant mange triste historier, finnes det også noen fine. Jeg vil fortelle om ei dame som heter Utholdende. Hun er gift og har barn som er blitt store. Hun er engasjert i arbeid for å hjelpe kvinner, og var i den forbindelse på et sjukehus her i byen. En dag opplevde hun at Gud sa til henne at hun skulle ta seg av en liten baby hun hadde sett der - en av mange. I to netter fikk hun ikke sove, hun klarte ikke å spise, og hadde hjertebank. Mannen hennes lurte på om hun var sjuk, men hun sa at nei, det var hun ikke, og så fortalte hun om den lille babyen. De ble enige om å ta ham til seg. Hun sa til barna sine at "i dag kommer jeg tilbake med en unge", og gikk.

Den lille guttebabyen hadde mistet mora si under fødselen, og holdt på å dø. Han var fire måneder, men veide bare to kilo og noen gram (hørte ikke hvor mange). Han var bare skinn og bein, og Utholdende bad for ham ut fra Esekiel 37 om de tørre beina i dalen.

Hver dag ble han veid. Og han vokste. Og vokste. Og overlevde...

Hun hadde tatt ham med til pastoren sin for forbønn, og pastoren var veldig forbausa for han hadde ikke sett at hun var gravid... Men hun sa bare bestemt: "Bare be!" Haha, ei tøff dame! Noen år senere sa gutten til denne pastoren: "Jeg er også pastor. Du har en stor menighet, og jeg har en liten menighet", for han drev nemlig og lekte pastor, med de andre barna som menighetslemmer og blader som bibler.

Nå er han stor! Vanlig størrelse, frisk og rask.

Det er hjertegripende hvordan et menneske blir grepet til å ta seg av et annet. Spesielt fordi det skjer midt i et hav av nødlidende, og man ser knapt skogen for bare trær. Et enkeltmenneskes skjebne ble fullstendig omrokket av omsorgen fra et annet.