Petras fattige, uføre, lamme og blinde venner

Vi hadde en minneseremoni her også i går, annonsert som "Takkegudstjeneste til Gud for misjonær Petra". Det var mye godt som ble sagt om Petra av de som fikk taletid, og alle som var der sa de kunne ha tilføyd mer. Det er rett og slett uendelig mye godt som kan sies om henne.

Det aller mest gripende var når hennes "halte og vanføre" venner kom inn i salen. Petra feiret 85-årsdagen sin her i Bukavu, og det går gjetord om at det var et fantastisk bursdagsselskap her da. I Lukas kapittel 14 står det to fortellinger om å be til selskap. I vers 12-14, sier Jesus: "Når du skal holde selskap, så innby de fattige og uføre, lamme og blinde. Da er du lykkelig, for de kan ikke gi deg noe igjen" og i vers 21 forteller Jesus om et annet gjestebud: "Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og binde og lamme". Omtrent slik var det på Petras 85-årsdag.

Og også i går var det mange av Petras fattige, uføre, lamme og blinde venner som kom. Her er noen av dem under lovsangen. Noen klarte å stå, andre satt, men alle sang!

Mange av dem har hatt polio, og har bein i alle slags former og størrelser. Petra har hjulpet mange med proteser og krykker. Her er noen av dem på vei ut av kirka etter seremonien.

Og her er noen av protesene, etter at alle var blitt løfta og båret inn i bilen (noen av protesene var allerede lasta inn i bilen, dette er bare de som var igjen til slutt). Hvert par representerer et menneske som krøp eller krabba på bakken før de fikk hjelp av Petra og hennes venner i Norge.

Et fantastisk vitnesbyrd om et godhjerta og brennende menneske!

Minneord til Petra

I dag har Petra blitt fulgt til graven. Jeg sendte et minneord til Norge - det følger under. Vi har også hatt en minneseremoni: "Takkegudstjeneste til Gud for misjonær Petra" her i Bukavu i dag. Jeg forteller mer fra den senere.

Jeg ønsker å sende en hilsen fra Bukavu, fra Petras elskede Kongo. Det var med sjokk jeg leste meldingen om Petras bortgang forrige torsdag morgen, mens jeg kjørte gjennom skogene i Urega, der Petra har reist rundt, med bil og til fots, og forkynt evangeliet og undervist i Guds ord i mange, mange landsbyer. Ikke lenge etter at jeg mottok meldingen, pekte en av medpassasjerene på en bestemt ås-topp langt i det fjerne – det var Kakwende, der Petra virket i mange år ved bibelskolen. Litt senere igjen kjørte vi gjennom Bideka, og sjåføren, en ikke-kristen mann, fortalte meg at her pleide det å være en veldig bra jenteskole. Også der virket Petra i flere år. Det ble en spesiell reise, og en liten miniutgave av et vitnesbyrd om hennes rike tjeneste.

I dag, på gravferdsdagen, holdes det også en minnesmarkering her. Mange samles i Filadelfia Bukavu for å minnes og hedre Petra. Ingeborg Eikeland sender også herved sin kondolansehilsen, hun mottok beskjeden med stort vemod, men minnes sin gode kollega med takknemlighet for alt hun har gjort for Guds sak i Kongo. Vi holdt et lite minnesamvær med noen av Petras nærmeste venner og medarbeidere forrige fredag, og da leste Ingeborg fra Hebreerbrevet 13,7: ”tenk tilbake på hvordan de levde og døde, og ta eksempel av deres tro!”

Disse dagene har jeg hørt så mange fortellinger om Petra. Om hennes vesen og virke. Hun likte ikke å tale i de store menighetene, men likte de minste utpostene aller best. Der var ikke forsamlingene større enn at folk kunne våge seg til å stille spørsmål, og det likte hun. I de større forsamlingene ville folk gå hjem igjen med spørsmålene sine, og det var utilfredsstillende for et lærerhjerte.

Petra ga ikke om folk spurte – men bare om hun kjente at Herren ledet henne til det. Noen av hennes nærmeste venner og medarbeidere forteller at om det var noe du ønsket av Petra, var det beste og gå ned på kne i lønnkammeret ditt og be til Gud. Snart ville Petra selv komme og spørre om du ikke kunne ha bruk for dette eller hint – akkurat slik du hadde bedt Gud om.

Hun grep inn i mange enkeltpersoners liv og ytte stor hjelp. Mange handikappa har fått hjelp til proteser, krykker og rullestoler. Hun har tatt seg av flyktninger – fra både den ene og den andre leiren. Pygmeer har fått evangeliet og praktisk hjelp gjennom hennes tjeneste. Trollmenn (som utfører svart magi) har blitt frelst og døpt og gitt opp forbannelseskunstene sine. Tusenvis av barn går på søndagsskolene her, og mange av deres søndagsskolelærere har blitt undervist og inspirert av Petra selv og av medarbeiderne hun har sendt rundt i hele landet. Petra har selv vært i hele Kongo, inkludert helt til Gemena i Equateur-provinsen, der hun reiste rundt på motorsykkel da hun var over 70 år.

Mange kongolesere kommer nå og uttrykker både sin sorg og sin takknemlighet. Det er en enorm takknemlighet her for alt Petra har vært og har gjort for dette landet. Samtidig er sorgen dyp, og gråten tidvis høylydt.

Tapet av Petra er stort. Samtidig har hun sådd mye som vil fortsette å vokse og fortsette å bære frukter. Det er noen år siden Petra selv sist var her i Kongo. Men hennes tjeneste har fortsatt i hennes fravær. Hun har trofaste og hengitte medarbeidere som fortsetter å gå timevis til fots i skogene for å nå fram til en landsby der det er samlet en håndfull kristne som ønsker undervisning og fostring. Som reiser med motorsykkel eller båt og ser til pygmeene eller søndagsskolene, selv i små avsidesliggende landsbyer. Som fortsetter å besøke og tale i de minste utpostene, der folk kan stille spørsmål. Som har omsorg for de handikappa barna, og følger opp store og små som har fått rullestol eller andre hjelpemidler. Disse trofaste medarbeiderne er fortsatt brennende. De har fortsatt arbeidet mens Petra var i Norge. De vil fortsette arbeidet mens Petra er i himmelen. Hun hjalp dem inn i disse tjenestene. Alle givere hjemme i Norge, som har vært trofaste i givertjenesten mens Petra levde og muliggjort alt det hun har gjort her, kan være med og muliggjøre at arbeidet fortsetter, slik at mye av det Petra sådde fortsetter å vokse og nye frukter stadig kan høstes. Hennes virke har ikke tatt slutt.

Fred over Petras velsignet gode minne.

Fra Ingrid Schärer Østhus

Misjonær i Kongo utsendt av Filadelfia Hamar, støttet blant annet av Filadelfia Lena og Søstermisjonen på Lena, og ivrig framsnakket og løftet opp av Petra…