Vel framme i Bukavu!

Ja nå er jeg vel framme i Bukavu. Alt gikk bra på reisa. Takket være god hjelp fra Kristin tirsdag formiddag fikk jeg ordnet med alt som gjenstod - deriblant tømme alle Hamars apoteker for malariatabletter og handle flere kilo pålegg, sjokolade og Fjordland-middager på tilbud! Ingeborg ble strålende glad for komle-middagen :-)

Ingunn og Kristin kjørte meg til Gardermoen, og det ble en litt tårevåt og litt glad avskjed... Jeg kom meg igjennom sikkerhetskontrollen med alle de tre laptopene jeg hadde med pluss fiolinen, og så var reisen i gang. Oslo-Amsterdam-Nairobi (stopp i Bujumbura) og endelig Kigali. Jeg fant en buss som skulle gå om en halvtime, så det passa veldig bra. Jeg satt stabla i det ene hjørnet i baksetet - så trangt at jeg ikke kunne lee beina en centimeter. Men jeg hadde god utsikt, og nøt turen. Fantastisk landskap - banantrær, kaffebønner, julestjernetrær, spinat, teplantasjer, m.m. på åsside etter åsside så langt øyet rakk. Og den ene lovsangen på swahili etter den andre poppa inn i hodet mitt ("wastahili wewe", "...pokea sifa milele" osv).

Vi kjørte forbi en stor flyktningeleir som FN nylig har bygd for flyktningene som kommer fra Kongo nå. De kommer over grensa lengre nord, og blir relokalisert til denne leiren. Da ség alvoret innover meg.

Etter seks timer var vi endelig framme ved grensa, og der vinka en mann til meg. Det var Gaston som var kommet for å hjelpe meg over grensa. Svipp svapp, så var alle stempler i orden og jeg var inne i Kongo!

For ca elleve og et halvt år siden ble drømmen om å arbeide i Kongo tent i meg. Nå var jeg der. Nå er jeg her! Det var uvirkelig, det er fortsatt uvirkelig... Jeg vender tilbake til Salme 126: "Da Herren lot Sions bortførte vende tilbake, var vi lik dem som drømmer. Vår munn var full av latter, og vår tunge av jubel. ... Ja, store ting har Herren gjort for oss, og vi er glade."

Det var blitt sen kveld, og Ingeborg var alene hjemme. Vi spiste høne til kveldsmat og ananas til dessert. Det var ikke vann i springen, men jeg tok en kattevask i kaldt vann fra vanntønna der vi lagrer vann til alle de gangene det ikke er vann i springen. Og så slokna jeg i min nye seng.

I dag venta Baba Fikiri på meg da jeg stod opp og vi spiste frokost sammen alle tre. Og selvfølgelig fikk jeg hilse på Bashombe som er kokken. Mye glede til frokost!!

Nå er jeg spent på om jeg får til å poste dette innlegget, for internett er av og på mange ganger i timen, virker det som...

Transit

Nå sitter jeg på Schipol flyplass i Amsterdam!

Det har vaert mye pakking de siste dagene - veiing, ompakk, veiing, ompakk, osv, osv.... Og mange avskjeder. Noen tårer. Men det er fint at det er trist å reise, for det betyr at jeg reiser fra noe godt, fra mennesker jeg er glad i og vil savne. Selv om jeg egentlig er vant til å bo langt borte og å reise til og fra Afrika, er det annerledes nå som jeg har bodd så lenge hjemme og kost meg med frokoster, middager, fjellturer, sofaslakking og mye mer sammen med familien.

Magen er full av sommerfugler! For mer enn 11 år siden ble drømmen om å arbeide i Kongo tent. Nå står jeg på dørstokken - med foten løftet halvveis over! En natt på fly, og så våkner jeg i Afrika. Noen timer til på fly, og enda noen i buss, og så...... I morgen på denne tiden håper jeg at jeg sitter og spiser kveldsmat med Ingeborg!

Jeg er som "dem som drømmer... Munn full av latter..." (Salme 126)!

Innvielse

Forrige søndag ble jeg innviet som misjonær. Det var en høytidelig og flott stund i Filadelfia.

Misjonsrådet marsjerte inn, med det norske og det kongolesiske flagget:

Misjonsbefalingen ble lest på norsk og på swahili (veldig imponerende lesing, Amalie!), før Petra bad for dagen:

Forbønnshandling:

Noen av støttemenighetene kom med hilsener, og det ble sagt mange gode ord. Takk til hver og en av dere, og til menighetene!

Jeg sa også noen ord. Ørlite grann om Kongo og arbeidet, og leste Jesu innsettelsestale fra Lukas 4 som er stappfull av sosialt arbeid og omsorg for mange typer lidelse: "Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å helbrede sønderbrutte hjerter, for å rope ut frihet for fanger, for at blinde skal få synet igjen, for å sette undertrykte i frihet, for å rope ut et nådens år fra Herren."

Telemanns fiolinkonsert i G-dur, 2. og 3. sats.

Så hilste regionssekretær Liv-Toril på vegne av PYM, med gode ord og en gavepakke full av omsorg på veien - mannakorn, lesestoff, musikk, levende lys m.m. Hun var kledd i en nydelig drakt med konturene av Afrika under hjertet og på beina!

.........................................................................................................................................

Deretter var det festmiddag på Hedmarktoppen, med enda flere taler og gode ord, sang og musikk, og god mat!

Disse to luringene hadde snikøvd på en hemmelig sang de hadde skrevet selv - tekst og melodi! Kjempemorsom sang og veldig bra framført!

Mine gode venninne fra videregående, Solveig, hadde kommet hele veien fra vestlandet med mann og barn og sang "Med Jesus vil eg fara" i nydelig a capella-arrangement.

Familien Ludvigsen møtte mangetallige opp. Norunn og Martin var de første som bodde på misjonsstasjonen der jeg skal bo!

Ingunn og Kristin fylte år og var lykkelige for å få feire bursdagene sine med misjonærinnvielse:

Som bursdagsgave fikk Ingunn en ekte kviknepols av meg og far:

Alt i alt var det en storslått og overveldende dag!

Takk til Geir Frøyshov for de fleste av bildene, med unntak av de to nest siste som jeg takker Aage Sommer for!

Visum!

I dag har jeg vært på posten og hentet rekommandert sending fra ambassaden i Stockholm, så nå holder jeg visumet i hånda! Hurra!

Og på søndag var det misjonærinnvielse av meg i Filadelfia, Hamar. En storslått fest! Håper å få tak i noen bilder og fortelle mer fra det snart.

Så det går framover med stormskritt!

Velkommen!

Velkommen til denne bloggen!

Jeg håper å reise til det østlige Kongo om noen uker, og vil bruke denne bloggen til å fortelle om opplevelser og tanker underveis.

Mer kommer etter hvert.